Forskningsrapporter

Høgskolen i Lillehammer: Brukerstyrt personlig assistanse – statlig policy, kommunal iverksetting og klagesaker

Dette er rapport nr. 2 i et større forskningsprosjekt om BPA. Rapporten går i dybden på innhold i BPA, historien, de politiske og administrative dokumentene osv. Rapporten viser hvordan noen kommuner systematisk prøver å unngå i gi tjenestemottakere BPA og den viser hvordan dette er mulig innenfor de myndighetsføringer som er gitt på BPA fram til at BPA nå er blitt en individuell rett etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Høgskolen i Lillehammer: Forskningsrapport nr. 157/2013 − Brukerstyrt personlig assistanse – kunnskapsstatus.

Rapporten er en svært nyttig oppsummering av den formalkunnskapen vi har om BPA. Den gjennomgår tidligere rapporter og andre dokumenter som er utarbeidet på bestilling av beslutningsmyndigheter eller som er initiert av forskere eller forfattere selv.

Rapporten er også en synliggjøring av områder hvor vi mangler kunnskap. For eksempel har vi lenge visst at det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder tildeling av BPA og når det gjelder retningslinjer for drift av tildelte timer BPA. Her dokumenteres dette og det etterlyses forskning på området.

Econ-rapport 2010-026 − Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Denne forskningsrapporten prøver å synliggjøre noen av de samfunnsøkonomiske virkningene av å tildele kommunale tjenester til funksjonshemmede som BPA. Rapporten baserer seg på intervjuer med mange brukere og deres familier og oppsummerer hvordan samfunnsdeltakelse og deltakelse i yrkeslivet kan endre seg når brukere får BPA i stedet for mer tradisjonelle tjenester. Rapporten viser klart hvordan livskvaliteten til bruker endres med BPA og den sannsynliggjør at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å organisere tjenestene som BPA.

Rambøll rapport 2012 − Kunnskap om behov for og tildeling av brukerstyrt personlig assistanse

Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet ut fra behovet for å vite mer om hvordan kommunene faktisk organiserer og praktiserer BPA-ordningen og også si noe om BPA-ordningens betydning når det gjelder brukernes samfunnsdeltagelse. Rapporten viser at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder både forståelsen av hvem som skal få BPA og når det gjelder det faktiske innholdet i de tildelte BPA-ordningene. Hvorvidt BPA-ordningen kan sies å bidra til å gi personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende mulighet til å delta i arbeid og utdanning, er også knyttet til den enkelte kommunes tildelingspraksis og deres organisering av tjenesten.

Høgskolen i Lillehammer: Forskningsrapport nr. 156/2013 − BPA – trekk ved kommunal saksbehandling, arbeidsgivernes tilrettelegging og assistentenes arbeidsbetingelser

Fra rundt 2006-2007 og utover har det blitt mer og mer vanlig at andre enn kommunen eller et andelslag er arbeidsgiver for assistentene og dermed også har ansvaret for utøvelsen av BPA. Dette er den første rapporten som også inkluderer problemstillinger knyttet til de private leverandørene og til innholdet i slike BPA-ordninger. Hvordan assistentenes arbeidsforhold er i de forskjellige typene av ordninger har også vært tema i forskningen som ligger til grunn for denne rapporten. Rapporten viser at det fremdeles er kommuner som lar assistentene på oppdragskontrakter uten ansattes rettigheter som for eksempel feriepenger og sykepenger.